Krigen for 75 år siden

 

Krigen for 75 år siden

Januar 1941:

Førerprinsippet innføres i fylker og kommuner

  1. januar 1941 forsvant den siste rest av demokrati i det tysk-okkuperte Norge. Det var slutt på det folkevalgte kommunale selvstyret. Ordfører og varaordfører skulle utnevnes av departementet. Ved siden av seg skulle de ha et råd av «formenn» oppnevnt av Fylkesmannen i samråd med NS-fylkesføreren og ordføreren.

Fylkesmennene fikk en nøkkelrolle i overgangen. De ble bedt om å sende inn forslag på ordførere, og lot seg overrumple. Som regel foreslo de tidligere ordførere, men der lokale NS-folk alle­rede hadde fått ordføreren i vrangstrupen, ble han uten motstand fra fylkesmennene satt til side.

To av fylkesmennene var fjernet allerede i oktober 1940. De andre valgte å bli stående og medvirke til nyordningen. Etter å ha gjort tjeneste som «nyt­tige idioter», ble de i tur og orden skiftet ut.

Fylkesmann i Hedmark var Knut M. Nordan­ger. Han var tidligere stortingsmann og Arbeider­partiets kommunalekspert. Nordanger ble sittende å administrere et fylke der ganske snart alle kommuner var ledet av NS-­medlemmer. 25. januar 1942 ble han skiftet ut, som en av de to siste fylkesmenn. Da var alle Hedmarkskommuner unntatt Alvdal og Folldal overtatt av NS.

Det er forbausende at Nordanger kunne fortsette etter krigen. Uten et ord til motmæle lot han fylkestinget 9. juni 1941 sende et hilsningstelegram til Quisling. Noen uker senere kom hans kollega Ihlen i Oppland i samme situasjon. Ihlen nektet, og ettersom fylkesmannen også var eneveldig, ble telegrammet ikke sendt. Et par uker etter ble Ihlen avsatt. 24. februar 1941 deltok Nordanger i et møte med alle ordførerne i Hedmark der også Quisling var tilstede. Nordanger var den som orienterte om den nye kommunalordningen, og etterpå lot han seg fotografere sammen med Quisling og ordførerne.

Fylkesmann Alfred Ihlen i Oppland ble også sittende, og samarbeidet med Nasjonal Samlings fylkesfører om å oppnevne ordførere. Ihlens holdning var preget av passivitet og av embetsmannens lojalitet til de til enhver tid sittende makthavere.

Bare fire fylkesmenn overtok embetet igjen i 1945 uten å bli gransket. Ihlen var en av dem. Nordanger ble grundig gransket, men allerede i juni 1945  var han på plass igjen.

Tross alt var det et stort antall ordførere i Hed­mark som nektet oppnevning og forsvant momentant den 1. januar 1941. Av Arbeiderpartiets 22 ordførere i det røde fylket Hedmark var 15 ute av bildet da januar 1941 gikk mot slutten. Sju satt fortsatt. Av dem ble to innmeldt i NS og fortsatte, de fem andre ble avsatt eller gikk av etter kort tid. Av ordførerne i de andre partiene gikk noen av straks, noen ble sittende en stund.

To hedmarksordførere var ute av bildet allerede høsten 1940: Olav Sæter i Elverum og Harald Løbak i Trysil. Løbak ble senere en nøkkelperson på kurerrutene til og fra Sverige over Trysil.

I Gudbrandsdalen ble det oppnevnt nye ordførere i de fleste kom­muner. Bare fire ordførere fortsatte en stund etter at nyordningen var trådt i kraft. Ingen av disse var NS-medlemmer.

Det var kanskje ikke så for­bausende at en del sa ja til oppnevnelsen, både i Gudbrandsdalen og i Hedmark,  når den kom fra fylkesmannen de hadde tjent under siden 1933 for Ihlens vedkommende, 1935 for Nordangers. På denne måten la fylkesmennene alt til rette for en knirkefri overgang til nyordningen. Senere kunne NS gradvis, men konsekvent skifte ut de demokratisk valgte ordfører­ne.

Ingen av NS-ordførerne styrte på en måte som ble til skade for kommunen. I Lom ble Pål O. Aukrust til og med demokratisk valgt fire år etter at krigen var skutt.

Men likevel: Etter at politi og lensmenn hadde gitt etter for presset og falt til fote høsten 1940, og avisene hadde avfunnet seg med sensuren, var lokaldemokratiets fall det siste, store nederlaget i holdningskampen i Norge under andre verdenskrig.

 

(Flere detaljer: Motstand og ikke-motstand side 79-92, Det var ei rar tid side 30-34)

 

Bildetekster:

Rudolf Hedemann i Vang var den eneste AP-ordføreren i Hedmark som straks gikk av da nyordningen kom. Hans tre sønner ble meget aktive motstandsfolk. (Bilde utlånt av Johs. Hedemann)

Olav Sæter, ordfører i Elverum, var i likhet med Harald Løbak i Trysil avsatt allerede høsten 1920. (Tegning: Herløv Åmland)

Fronsordførerne Albert Kvammen og Egil Hernæs hørte til pionerene i motstandsarbeidet i Gudbrandsdalen. (Bilde utlånt av Agnes Hernæs)

Kontakt oss

Kontakt oss gjerne på telefon eller send oss en e-post.

Adresse:
Storgata 155, 2615 Lillehammer

E-post:
jon.vegard.lunde@jevelforlaget.no

Tlf: 61 25 50 30

Mobil: 911 53 458

Fax: 61 25 05 65