Januar 1941

Januar 1941: Hirden og jøssingene braker sammen.

Hirden var Nasjonal Samlings egen «politistyrke». Medlemmene hadde svoret sin fører Vidkun Quis¬ling troskap inntil døden. Elverum fikk sin hird¬avdeling allerede i 1935 under ledelse av Oliver Møystad, som under krigen ble øverste leder for hirden. Utover høsten 1940 ble hirdens oppførsel på Elverum et problem både i skolen og ellers. Elever provoserte ved å møte på skolen i uniform. De opptrådte arrogant og skapte mye ugreie. Studenter ved Elverum lærerskole som var medlemmer av NS, og som hadde øvingstimer på skolene rundt om i bygda, stilte opp i brunskjorte og brisket seg. Hirden var fornærmet over uttalelser de jødiske Markus-gut¬tene skulle ha kommet med, og dessuten likte de ikke en plakat som sto i vinduet i forretningen til Selik Markus med overskriften «Jeg er optimist tross alt». Noen av hirdfolkene trengte seg derfor inn forretningen med kjettinger som slagvåpen. En av dem slo brødrene Martin og Leif Markus i ansiktet. Butikken til Markus ble også tilgriset med jødestjerner malt på vinduene med tjære. Dette ble fort kjent i Elverum. Banksjef Schwabe-Hansen ringte til NS-ordføreren og hirdsjef Oliver Møystad og sa hva mente om en slik opptreden. Resultatet var at en tropp av hirden troppet opp hos banksjefen og «ga ham avstraffelse».  Mellom jul og nyttår 1940 var det flere trefninger mellom hird og jøssinger der både bilkjettinger, rørstumper, stakittspiler og stokker ble brukt. En kveld skal arbeidere fra Åmot og Stor-Elvdal visstnok ha vært med. Da ble hirdguttene underlegne og måtte flykte. Jøssingene fulgte etter noen som løp hjem til en av hirdguttene og 1åste døra. Da han ikke ville åpne, la jøssingene noe oppå pipa så de ble røkt ut. I det samme kom politiet. Noen ble arrestert, men måtte slippes ut igjen grunn av bevisets stilling. Idrettslaget arrangerte fest på Gråberg, et festlokale der tyskerne bl.a. viste film. Ortskommandanten hadde gitt tillatelse til å bruke lokalet, og var invitert som takk. Det var allerede konsumert atskillig da hirden gjorde sin entre for plukke binderser av jakkeslagene. (Folk gikk med binders som et symbol på samhold.) Det ble naturligvis bråk, og politiet ble tilkalt. De kom samtidig med orts¬kommandanten. Han ville ikke ha noe bråk med hirdguttene, og kastet dem ut av lokalet.  Men da ble det stemning! Ortskommandanten, som var dyrlege i det sivile, ble båret på gullstol og skjenket hjemmebrent. Som det viste seg ved flere anledninger, var han ikke den som spyttet i glasset. Han danset til Kongesangen og sang med i «Ja. vi elsker». Et stykke ut i januar nådde «krigen» et klimaks. Det begynte en lørdagskveld på en restaurant ved Østmohjørnet hvor det var samlet ganske mange. Noen av gjestene begynte å krangle med noen hird¬gutter som var tilstede. Det endte med at politiet kom og ryddet lokalet og stengte kafeen. Men bråket fortsatte ute i gatene, og hirden gikk voldsomt fram, anført av to skogsarbeidere på 25 og 23 år. Hirden gikk blant annet løs på folk som bar binders, og flere av disse ble stygt skadet av slag og spark. En hirdmann skrøt i retten av at han hadde slått til en mann så han føk tvers over gata. Flere ble mishandlet og slått i gata, og et par personer ble bragt til politivakta i bevisstløs til¬stand. Flere vitner kunne fortelle at det ble brukt gummibatonger. (Flere detaljer: Motstand og ikke-motstand s. 93-95) Bildetekst: Hirden marsjerer i Hamar.

Kontakt oss

Kontakt oss gjerne på telefon eller send oss en e-post.

Adresse:
Storgata 155, 2615 Lillehammer

E-post:
jon.vegard.lunde@jevelforlaget.no

Tlf: 61 25 50 30

Mobil: 911 53 458

Fax: 61 25 05 65