8.februar 1941: Har du høyrt om kona som slept ut ein sekk med fjør i vinden?

Krigen

for 75 år siden

8 februar 1941: Biskopenes hyrdebrev

– Har du hørt om kona som slepte ut ein sekk med fjør i vinden?

Biskopene i Norge sendte 6. februar 1941 en orientering til prestene i form av et «hyrdebrev» som ble trykt i 50.000 eksem­plarer og sendt med kurerer og illegale post­forbindelser til biskopene og prestene. Politi og lensmenn i hele landet fikk ordre om å beslaglegge brevene, men fikk bare tak i 20.000 av dem .

Pastor Alf Hauge på Ottestad møtte fram på Hamar stasjon og fikk 2.000 brev som skulle fordeles i Hamar bispedømme. Sammen med domprost Sverre Jervell i Hamar fikk Hauge brevene fordelt og ekspedert videre i løpet av natta. Dagen etter leste han opp hyrdebre­vet alle tre menighetsrådene i Stange. Hvert medlem fikk med seg 10 eksemplarer til fordeling i grendene. Alle som fikk et eksemplar, måtte gå rundt og lese det opp i alle hjem i grenda. Det  ble overalt gjort samme dag.

Sogneprest Paul Emil Rynning i Løten fikk hyr­debrevene 7. februar og leverte til alle med­lemmene i soknerådet til utdeling. 8. februar klokka åtte om kvelden ringte lens­mannen for å beslaglegge brevene. «Eg svara da med spørsmål om han kjende soga om kona som slepte ut ein sekk med fjør i vinden. «Korleis da», spurde han. «Er det fleire enn eitt?» Eg svara at 50 brev var spreidd. Til 7. mars hadde han samla inn att 43.»

I noen sogn ble brevene beslaglagt før de ble delt ut, men hos sogneprest Grønlien på Tynset var  kureren, et medlem av menighetsrådet, på besøk da lensmannen ringte på. Han tok halvparten av brevene og ba kureren stikke ut på kjøkkenet. Så fikk lensmannen de brevene presten hadde, resten ble fordelt i bygda.

Hjelpeprest Gabriel Kielland i Åmot fikk brevene med kurer til Rena stasjon, og fikk raskt delt ut vel halvparten. Resten ble beslaglagt av politiet ved 21-tiden samme kveld. Formodentlig ble brevet ikke sendt sognepresten, som var medlem av NS

5. februar reiste sognepresten Lorenz Smith i Vang på Hedmarken til Gudbrandsdalen med en bunke hyrde­brev han hadde fått med fra biskopen. Offi­sielt skulle han til Lom i anledning kirkens res­taurering, som var avsluttet, men samtidig levere brev oppover Gudbrandsdalen. Han hadde tidligere vært prest i Lom. Imens fikk fru Smith en annen bunke som hun fikk fordelt i Vang. Lensmannsfullmek­tigen kom og opptok forhør. Han tok to hyrde­brev som lå på skrivebordet, og erklærte at «hun ville bli evig ulykkelig hvis flere ble funnet.»

Sogneprest Smith kom oppglødd tilbake fra Lom. Han hadde «talt rett ut» – ikke uten risiko, for det var mange nazister i Lom. Det var denne talen Tor Jonsson tenkte på da han skrev minnedikt om sogneprest Smith: «Du tala nordmanns ord til dal og døl/Du song ein heilnorsk song – så fjellnorsk som du sjøl!

Erfaringene med fordelingen av hyrdebrevene førte til at det ble opprettet en kurertjeneste over hele bispedømmet. Dette sambandet ble til god hjelp i arbeidet senere.

Kilder og flere detaljer: Lunde: Motstand og ikke-motstand, og Det var ei rar tid. www.jevelforlaget.no

 

Bildetekster:

Løtenpresten P.E. Rynning hadde svaret klart til lensmannen. (Utlån: Sigrid Bremer)

Vangs sogneprest Lorenz Smith hadde ærend til sin tidligere sognekirke i Lom, og delte ut hyrdebrev oppover dalen. (Utlån: Erik Løkke)